Rhodos - den visuelle biten.

  • 25.okt.2009

rhodos1
rhodos2
rhodos3

MAGISK. VELLYKKET. PERFEKT.
Trenger vel ikke utdypere videre at livskvaliteten min plutselig sank niogtjue hakk nå som jeg så på bildene her hjemme i nitriste Bergen. På en lørdagskveld. I sengen. Syk. Helvette.

Forviklinger.

  • 06.okt.2009

Vel, det er tre dager igjen med jobb og fire dager til avreise. Værsidene Storm, Yr og Pent blir sjekket fire ganger i døgnet (nei, nærmere seksten er vel egentlig mer korrekt) og etter å ha oppdaget store mengder regn tidligere i dag, var det et gledelig syn som møtte meg da jeg akkurat sjekket på nytt i håp om positive endringer.

vaer
Så kan dere jo egentlig bare få lov til å tippe en gang hvilket av langtidsvarslene som bryr meg mest for øyeblikket.

Jeg har likevel et problem. Med en familie som tydeligvis misliker så sterkt å bo med meg, at de bruker enhver anledning til å flykte til hytten, så er jeg altså hjemme alene. Og når de først drar, så er det aldri bare for en dag. Nei, de skal altså være der helt til jeg drar min kos. Dette betyr altså at jeg må se realiteten i hvitøyet og vaske klær. Joda, jeg har tatt i vaskemaskinen før, men jeg skal ikke skryte på meg store kunnskaper eller særlig vellykkede resultater. Slik situasjonen er for øyeblikket er det kun øredobber og sko som er klar for bagasjen..

Speaking of, jeg vet ikke en gang om det finnes kofferter i dette huset, og om det gjør det, så vet jeg i allefall ikke hvor de oppbevares. Jeg har heller ikke solkrem, solbriller, barberblader (det var forresten fryktelig å tenke på at legger og bikinilinje plutselig må opprettholdes som om det var Juli), blader eller flyskrekkmedisin. Noe som i og for seg er det viktigste av alt. Herregud.. Oddsen for at jeg kommer meg til Rhodos med alt i behold? Nei, jeg ville ikke veddet store summer på det jeg heller.

Gåttabanen, hvor i helvete er passet mitt?!

Same procedure as every year.

  • 06.okt.2009

Akkurat nå kunne jeg ønske det var nyttårsaften. Starten på et nytt år, blanke ark, nye minner. Dag inn og dag ut byr på det samme elendige humøret og hadde det ikke vært for at jeg er så inni helsikens pliktoppfyllende med tanke på jobb, så hadde slumreknappen vært utslitt for mange måneder siden.

nyttars

Jeg krysser fingrene for at 2010 blir bedre, til tross for at jeg alltid er like negativ hver nyttårs når feiringen er over. Den stressende, oppskrytte feiringen som aldri lever opp til forventningene. Allerede da merker jeg at det nye året butter i mot. Hvordan jeg ikke klarte å ta hintet forrige nyttårsaften, skjønner jeg ikke. Da jeg våknet opp 31. Desember, full i feber, for å stresse meg opp på en hytte hvor jeg brukte dagen på å se alle andre være full. Herregud. Som den hobbyalkoholikeren jeg er, burde jeg forstått da det nye året ble ringt inn høy på paracet i stedet for alkohol, at det ikke ville bli mitt beste år akkurat.

Men la oss ikke bli helt emo. La oss heller le. Jeg anbefaler ALLE å se serien "The Big Bang Theory". OMG. Jeg ler meg til døde.

Du må forsvinne for å kunne komme tilbake.

  • 29.sep.2009

"Hi, this is Roberta from Spotify and I'm back to tell you...."  Back?! Du, din heks, har da aldri forsvunnet! Det er ingenting du kan ha kommet back fra! I min perfekte spilleliste dukker den irriterende stemmen din opp både i tide og utide og av og til (nei, egentlig ganske ofte) kunne jeg ønske jeg hadde deg foran meg sammen med en synål og tråd slik at jeg kunne sikksakk-sydd igjen hele gneldrekjeften din. Eventuelt dradd pologenseren din over hodet ditt og surret enden igjen med hyssing, for å ikke være fullt så grotesk. Jeg driter i helgepass, Spotify Premium og alt annet fjas som kommer utav munnen din, så for Guds skyld, hold kjeft.

Jeg skal innrømme at jeg ble litt sjokkert når jeg googlet "Roberta from Spotify" og dette bildet dukket opp. Er det bare jeg som hadde sett for meg en småfeit liten blubbe? Kvinnemennesket er jo pent. Eller, hadde det ikke vært for at jeg kunne kverket henne på grunn av stemmen, så hadde hun vært pen.

Ai, nok et offer for min kategorisering av folk som er pene, helt til de åpner kjeften. I godt selskap av nesten samtlige værdamer, David Beckham og pene trøndere (om det i det hele tatt finnes). Hun hadde passet bedre som Spar Kjøp-modell. Jævla Roberta.

Flere mennesker blir drept av å få en kokosnøtt i hodet enn å bli spist av en hai.

  • 28.sep.2009



rhodos


Jeg er møkklei Bollefabrikken etter å ha jobbet hver dag med maks to dager fri i flere måneder nå. Ikke bare møkklei, men også møkksliten. Jeg er lei av å være hyggelig, blid og sjarmerende på kommando, og jeg priser meg lykkelig hver gang det kommer kunder som også kan kategorieses som kjentfolk slik at jeg for fem minutter kan tørke av meg det påklistrede smilet. Hjernen min er heller ikke helt innstilt på det at jeg ikke har ferier lengre.

Resultatet av dette ble at jeg sammen med Mats, Karina og Marius bestilte ferie. Og neimen fikk jeg ikke ferie også! Så nå er det bare tolv dager til Christine skal ut i verden ved hjelp av det hun hater mest; fly. Heldigvis flyr vi fra Gardermoen slik at flyturen er en halvtime kortere (..det var selvsagt bare derfor vi bestilte fra Oslo i stedet for Bergen).

For min del kan det være full orkan og snøbyger så mye værgudene orker her i Bergen akkurat nå. Jeg ser ikke dagslys uansett, så det spiller ingen rolle. Og jeg skal til syden for å svanse i bikini og mest sannsynlig aldri komme hjem igjen likevel. Jeg har lovet Mats å dykke nemlig. Og dykking er synonymt med hai. Eller, å være under vann generelt er synonymt med hai, enten vi er i basseng, ferskvann eller dypeste sjøen i Australia. Poenget er at jeg kommer til å bli spist. Men det går fint så lenge det er på Rhodos i bikini. Tenker dere er misunnelig nå, ja!

De sa det var som da du lærte å sykle; du glemmer det ikke. De tok feil.

  • 15.sep.2009

Nå snakker jeg selvsagt ikke om å sykle (ikke at jeg er så jævlig god til det heller, kunstene forsvant da jeg var 11 og sluttet å leke Pacific Blue), men om å spille håndball. Jeg har nemlig funnet ut at aktivitet alldeles ikke dreper meg annet enn når aktiviteten faktisk forekommer. Denne tanken hadde også en del andre jenter jeg en gang var dritsporty sammen med og vips var håndballaget tilbake i aksjon.

Søndag var det seriestart. Av en eller annen grunn var jeg dritnervøs og fortalte alle rundt meg hvert femte minutt om hvor lang spyet var kommet oppover halsen. Spyet trakk seg riktignok ned igjen i magen da jeg fant bilde av laget vi skulle møte på internett. Synet som møtte meg var gamle kråker +50, som det alldeles ikke ligger i kortene at skal klare å løpe 30 x 2 minutter. Jeg var heller ikke treg med å viderefortelle oppdagelsen min, og samtlige jenter var enige om at selv om de vinner i bredden, var muligheten vår her til og knekke de i hurtighet.

Veeel...

Da vi omsider fikk på oss drakter, hadde gjort unna sladring og drittslenging, kom vi oss i oppvarming. På motsatt banehalvdel stod det absolutt ikke trøtte 40åringer, for å si det på den måten. Samtlige ni spillere som vi var (dvs to innbyttere - på et lag hvor ingen har spilt håndball på to år og derfor ingen kondisjon) tror jeg stanset opp i sjokk. Spreke, raske, tekniske ungjenter. Og jeg sverger, de var nok til å danne en hel hær. I allefall nok til å kunne bytte hele laget i en smekk. Faen.

Ikke overraskende gikk vi en smell. En stor èn, så stor at jeg ikke engang vet resultatet, fordi jeg tilslutt gav opp å se på resultattavlen. Men skit au, vi er alle på laget enige om at dette er hobbyhåndball hvor treningene blir brukt til å snakke om sex. LIKEVEL. Tapet kunne vært ytterlige mindre dersom ikke hjelpetreneren deres haddde stilt opp som dommer fordi den egentlige aldri møtte opp. Dette resulterte selvsagt i at mens vi ble rundjult i angrep, så fikk vi kort på kort og utvisning på utvisning for alle våre langt mildere taklinger i forsvar. Frustrasjonen begynte sakte å spre seg ut til hver minste fingertupp, etterhvert som antall ganger jeg ble sendt bortover gulvet og huden min ble brukt til å legge nytt underlag i hallen ble høyere. La meg bevise ved å vise dere ett av mange...

snapshot20090915
Blir ikke korte ermer på meg på en stund, nei. Eller shorts. Eller magetopp, hvis det av en eller annen grunn skulle bli aktuelt..

I tillegg hadde jeg Satans avkom som motspiller på min plass (nei, ikke lillebror, jeg har funnet hans overkvinne). Jeg er sikker på at neglene hennes fortsatt står igjen i armen min. La meg bare avslutte med en liten apell til dette elendige kvinnemennesket; du er kanskje bedre enn meg i håndball, men la meg finne deg på et utested en beruset torsdag (fredag, lørdag...) og jeg skal love deg at Heavy Weight Champion-tittelen er min. Da skal du få neglene dine igjen også, hvis du er snill.

Å balansere på vinkorker er en kunst uten balansenerve.

  • 06.sep.2009

I forrige innlegg anbefalte jeg INGEN, til og med ikke min  verste fiende, å glide brystvorten fast i en glidelås. La meg fortsette den gode trenden ved å ikke anbefale noen til å gå på vinkorker i nesten 12 timer i strekk. Eller, kork-kile-hæler, som vi også kan kalle det.

Etter et magisk vorspiel, sniking i klubbkø, gratis inngang til en svett og trang tur på byens nye utested med det fengende navnet Sjoko (en bytur som egentlig ble tilbragt utendør med alle de gamle kjente jeg møtte på) og en tur på Esso hvor jeg hamstret Safarikjeks til den store gullmedaljen - gud vet hvorfor - er jeg endelig hjemme i sengen.

Så her ligger jeg da, i en altfor myk morgenkåpe mens jeg tydeligvis ser på Analyze This og spiser tidenes hamburger som jeg heller ikke vet helt hvorfor jeg kjøpte. Ikke vet jeg hvordan jeg skal klare å spise opp alle kjeksene jeg har kjøpt heller. Forutenom dette har jeg svært sutrete i dag, noe jeg velger å skylde på at en jeg liker å anse som min verste fiende plutselig dukket opp på samme vors som meg. Hun kan forresten gjerne gå i vinkorkhæler MENS hun glider BEGGE brystvortene fast i fire glidelåser, for alt jeg bryr meg. Dagen i dag kan enkelt nok beskrives som svært beruset og ekstremt teit. Men det er fullstendig lovlig så lenge JEG har det gøy. Og gjett om jeg har hatt det gøy.

Nei, jeg får gyve løs på kjeksene mine. Adios Amigos. Måtte dere alle feire helgen med måte, noe jeg absolutt ikke klarer. Nå skal jeg brenne skoene mine på et bål jeg har planer om lage på terrassen før jeg kryper sammen i fosterstilling og forbereder meg på morgendagen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke skjønner hvorfor jeg gjør dette mot meg selv. Men så skjønner jeg ikke stort i det hele tatt, så det går vel fint dette også.

drunkenmonkey

Så dere trodde dere var kvitt meg?

  • 04.sep.2009

La oss gi dette er forsøk, men denne gangen på mine premisser. Nuvel, det er vel ikke å stikke under en stol at det aldri noen gang har foregått på andres, men jeg liker å ha noe å skylde på. Å ødelegge et ellers så perfekt image ville jo vært en skam. Så, bloggen er herved back in buisness. Muligens bare for dette ene innlegget, muligens over lengre tid. Tiden vil vise.

Når vi først snakker om tiden, så kan jeg jo kort vise dere hva jeg har gjort siden sist..

lala

Alkoholinntaket mitt er vel litt over det normale, innså jeg nå. Jeg er jo ikke engang student lengre! Men ingen fare, jeg har alt under kontroll, hvilket som skal feires med en flaske vin eller to (hvem prøver jeg å lure? To, definitivt) i morgen kveld.

Ellers kan jeg jo informere om at det er på dagen lusne 3 uker til han fine over her dimmer og jævla fem uker og 1 dag til vi to + swingersparet vårt (Kloka og Marius) drar til Rhodos for å pleie kjærligheten oss i mellom. Ja, parvis, altså. Pakten mellom Marius og jeg tilsier nemlig at vi skal bruke hele uken på å gå hverandre på nervene, fordi begge er sikker på at den andre ikke klarer det. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg er så korttenkt og går med på noe slikt, med tanke på at lunten min er like lang som.. ja, jeg skal ikke komme med personlige angrep på tidligere erfaringer her. Like lang som neglene mine er nå, etter at jeg er godt integrert i både arbeidsliv og håndballhaller igjen. Relativt kort, for å unngå å gå rundt grøten.

Men jeg lar dere være med dette nå, jeg tror nemlig jeg lærte en gang på videregående at man alltid skal etterlate leseren med lysten etter mer. Dessuten klarte jeg å glide fast brystvorten i en glidelås i sted, så jeg må nesten sjekke om den fortsatt henger fast. For akkurat det føles det absolutt ikke som den gjør. Anbefales ikke, med andre ord.

Hadet på badet, din gamle sjokolade.

  • 05.jul.2009

Jeg sier som Michael Jackson.. Riktignok fortsatt med bein i nesen - kanskje litt for mye, med en full kontra tom magesekk, med ørebrusken hvor den skal være og i en blokk i Bergen i stedetfor i Neverland.. This is it. Jeg erklærer bloggen død, kaputt, finished.


Jeg lar likevel bloggen ligge her, i og med at mor har lært meg at man skal aldri si aldri. Hvem vet, plutselig finner Armageddon i livet mitt sted eller kanskje jeg blir lottomillionær. Da vil jo bloggen være et greit sted å fortelle dette på. Likevel holder jeg en knapp på at HVIS det skulle vise seg at det plutselig dukker opp ett innlegg eller to så er det vel kun på grunn av lillebror, militæret eller jobb. But somehow I doubt it, med tanke på at lillebror virker som om han integreres mer og mer i samfunnet og forstår folkeskikk, militæret snart er historie og fordi jobb faktisk er ok. Og det sier seg selv at et lykkelig liv er ett kjedelig liv. I allefall for dere. Og meg, som sådan.

bye

This is it.

Pupp meg her og pupp meg der.

  • 29.jun.2009

La oss snakke om pupper. Store pupper, små pupper, falske pupper, ekte pupper, faste pupper, hengepupper, pupp, pupp, PUPP.

For å si det sånn.. Det er sommer og disse fordelene, som ca. halve klodens befolkning går rundt med, spretter, om mulig, enda mer frem enn de vanligvis gjør om vinteren. Som oftest gjør det meg ingenting. Press de opp i haken, for what I care, men som jente (!) kan jeg fastslå at med en gang at hvis puppene dine ikke er gjemt godt under en pologenser ment for sjiraffer, så må man også forvente at melonene blir diskutert.

Jeg skal heller ikke stikke under en stol at jeg både studerer og kommenterer. Både kjente og ukjente. Det ligger i min natur - eller.. egentlig tror jeg alle gjør dette, noen (hei!) bare mer høylydt enn andre. Og nå som Norge plutselig har bestemt seg for å bli jævla Bagdad - jeg sverger, Bagdad er alltid det varmeste stedet på temperaturmålingene - så er det faen meg pupper hvor enn jeg ser. Og jeg blir faktisk litt sjokkert og en smule brydd når de ikke en gang er.. tildekket.

Jeg er fullt klar over at det å sole seg toppløs alldeles ikke er et nytt fenomen. Jeg husker faktisk tilbake til min første sydentur som 2-åring med mor og far, da mor fortsatt hadde kropp til å sprade rundt toppløs. Til og med da plaget det meg litt, til tross for at jeg bare 1 år tidligere sikkert lå og suttet på akkurat disse puppene. Anyhow, det plaget meg i allefall i ettertid da jeg et par år senere fant feriealbumet fra dette året, hvor mamma sine pupper var synlig for både Gud og hvermann.

Poenget mitt er.. eller skal jeg si spørsmålet mitt, er det kun jeg som reagerer på jenter som soler seg toppløs i Norge? La meg være litt dobbeltsidig - i syden synes jeg at dette er helt greit. Mye grunnet at der er risikoen heller liten for å treffe på den 54 år gamle, sleske nabomannen eller damen du kjøper lunsj av på butikken hver dag. Jada, selvfølgelig er det fare for at du ender opp som en bakgrunnsflue i en og annens feriealbum, men toppløssoling i Norge ser jeg for meg er dømt til å bli Facebookmateriale og snipp, snapp, snute pupper som ikke lenger er fullt så ukjent for alle bekjente.

Og gjør meg en tjeneste.. om puppene dine skulle være det som Start-testen kategoriserer mine som, ikke brett deg ut på Bergens mest populære badested når du i tillegg har et par og femti kilo for mye kroppen. Dere var neimen ikke et fint syn der dere lå og deiget dere 6 meter nedenfor oss. Men all ære, vi gikk i allefall ikke tom for noe å snakke om i løpet av dagen.

uten navn
Testens forside sa at jeg her kunne finne ut hvilke pupper jeg hadde, Pamela Andersson eller Eva Longoria sine.... Ja.






 

Ingen skills uten brills.

  • 18.jun.2009

Akkurat nå kunne jeg gjort ekstremt mye for å få oppleve denne kvelden igjen. Jentevors, vannmelon, jordbær, sommersangen på iPoden, Alias, venninner som ankommer vors i lastebil, bruke 600 kroner på udugelige solbriller til mine medkompanjonger på byn (for å så bruke de inne på utestedet, selvsagt fortsatt med prislappen på), være så skurkete at man kjøper hele tre pizzastykker for å så miste alle og ha påkrevd photoshoot hvor den ene er verre enn den andre. Piker, vin og sang, rett og slett. Ingen skills uten brills.

untitled1

Ellers føler jeg meg rimelig tiltaksløs om dagen. Jeg har ikke noe liv, fordi jeg helst ser at jeg etter jobb kan gå hjem å legge meg i sengen og se Sex & Singelliv. De dagene jeg likevel planlegger noe, som i dag, går ingenting min vei, så til og med da blir det ufrivillig sengeligging med tilhørende tv-serie. Ikke har jeg kanaler på TV'en heller, gud vet hvorfor, så jeg kan ikke gjøre annet enn å se ting jeg har sett ørten ganger før.

Altså kan dere sende en sint mail til bedriften Lie Nielsen om dere nå skal klage på oppdateringene. Vi vet like godt alle sammen at kvalitet står høyere i kurs enn kvantitet og for å være helt ærlig; det er ikke mye å irritere seg over når alt man gjør er å jobbe og se Sex og Singelliv. Jeg lover å bli irritert så fort som mulig! I mellomtiden; skal jeg gå tilbake til det gamle designet? Dog jeg liker tanken bak dette, så er det så fargesprakende og muntert. Æsj.

Sydentur på to minutter.

  • 13.jun.2009

La meg først og fremst beklage.. nei, forklare mitt lange avbrekk. Syden. Den siste uken har jeg vært å finne på Mallorca sammen med familien og ukene før det gikk det for det meste i jobbing. Jeg vet ikke med dere, men jeg velger å kalle det ett liv. La oss bare fokusere på sydenlivet. 

- Jeg har flydd to ganger på en uke, forstå det den som kan Dette var to ganger for mye, til tross for flyskrekkmedisin. Tårene sprutet og den ene genseren jeg presterte å ta med meg ble allerede etter ti minutter på dag 1 nedsnørret, nedsminket og nedtåret. Derfor skal den nå likvideres og deretter kremeres. Jeg føler ikke store behovet for å beholde den etter dette. 

- Dagene har bestått av ligging, for det meste. Enten har jeg lagt langstrak på en solseng ved bassenget, på et håndkle på verdens fineste strand eller i en vond hotellseng som har gitt meg en nattesøvn på gjennomsnittlig tre timer i løpet av uken.

- Jeg oppdaget at selvom det var Spar 1 meter bortenfor hotellet, var det langt i fra den Spar'en vi har i Norge. I håp om å finne Tine Meierienes Smør, Trønderfår og langebrød, fant jeg kun Dansk (!) salami av samme type som jeg ville funnet her.

- Hotellet var fint, maten var fettete og shoppingen var dårlig. Kofferten inneholdt derfor bare x antall liter alkohol, et sjal, en ny shorts og to bilder - av alle ting (mamma mener jeg er blitt huslig... Jeg har ikke veggplass å henge de på en gang!), ekstra på veien tilbake.

- I tillegg har jeg endelig lært at familieferier utgår. Jeg telte ned dager til hjemreise allerede på dag nr. 2 og lillebror har brukt samtlige syv dager på å trampe på hver minste lille nerve jeg har opparbeidet meg gjennom mine 20 år. Aldri mer.

Med tanke på at jeg har vært våken siden klokken 03:00 i natt, flydd, grått, hatt vondt i ørene, fortsatt er påvirket av dopet mitt og får kjærestebesøk om ikke så altfor lenge så lar jeg det være med dette. Jeg ville egentlig bare si at jeg lever. Så.. hei! PS: Ser det har kommet en del kommentarer her siden sist, jeg looover å lese gjennom og svare så snart som mulig, men akkurat nå er jeg bare.. død. Til tross for at jeg lever. Ja.

syden

Jeg hooket fem stykker på en kveld, lizzm. Respekt.

  • 29.mai.2009

Jeg snublet innom en velkjent (noe som for meg er fullstendig ubegripelig) topplisteblogger her en dag og fant denne listen med ti fantastiske grunner til at det å være singel var bedre enn å ha kjæreste. La meg bare sette disse grunnene på prøve..


1. Toalettsetet står i samme posisjon som da du forlot det sist (nei, litt feil. Kan jo også bo gutter/menn der).
- Det er godt mulig det bare er meg, men det er faktisk ikke SÅ jævla stress å ta ned toalettsetet om det står oppe. Dessuten er det i 99% tilfellene nede når jeg går på do.


2. Du kan tilbringe så mye tid du bare vil med familie og venner uten at noen skal mase på deg.
- Å tilbringe så mye tid jeg vil med familie klarer jeg utmerket til tross for kjærestestatusen. Det trengs bare fem minutter per 24 timer. Og venner og kjæreste går som hånd i hanske. Hadde de ikke gjort det er han overhode ikke typen som ville "mast". LIKESTILLING. Helt om natten, helt om dagen.


3. Du kan snakke med vennene dine i timesvis på telefonen uten at "din bedre halvdel" føler seg oversett.
- Jeg gidder ikke snakke i timevis med vennene mine i telefonen og hadde det vært tilfellet hadde Mats nok bare vært glad for at det var dem og ikke han.


4. Du trenger ikke å spøre om lov hvis noen ber deg ut.
- Ber meg ut.. Jeg går nå ut med de jeg vil uten at det blir noe ramaskrik fra hans side av den grunn. Eller kan man ikke "be ut" noen i Molde uten at halve byen plystrer på "Love is in the Air"?


5. Du har tv-kontrollen for deg selv.
- Hvem faen bruker TV-kontrollen lenger? Surf The Channel og nedlasting. Og det eneste vi ser sammen er One Tree Hill. No stress.

6. Du kan være fornøyd med den du er, og ikke den kjæresten din skulle ønske du var.
- Okei, frøken. Vet ikke hva slags gutter du har rotet deg bort i, men hvis ikke kjæresten din hadde vært fornøyd med den du er, så hadde han aldri giddet å være kjæresten din. Makan..


7. Du kan kikke på det motsatte kjønn så mye du vil!!
- DRITQLT!!!! Kikke gjør både gutter og jenter uansett, singel eller opptatt. Så, kikke kan man gjøre uansett.


8. Du kan flørte med hvem du vil.
- Ja, du kan kanskje flørte med hvem du vil. Du kan også kline med hvem du vil, du kan pule hvem du vil.. Du kan også få klamydia, gonorè, kjønnsvorter og AIDS. Gud, jeg høres ut som en mor. Det er fornuften som snakker. Det holder med èn (som ikke gir deg klamydia, gonorè, kjønnsvorter og AIDS).


9. Mindre bekymringer.
- ..nettopp fordi jeg har kjæreste, ja! Da har du nemlig en du kan lasse halvparten av bekymringene over på.


10. Du kan gjøre DET du vil.
- Jeg gjør fortsatt det JEG vil.


Jadajada, vi er alle forskjellige og barn av regnbuer og jeg vet ikke hva. Jeg sier ikke at vi alle skal være singel, men de grunnene der må du lengre ut på landet med. Prøv i det minste å tegne deg en kjæreste før du uttaler deg om at det ene er bedre enn det andre.

loooo

Slutten på en æra.

  • 28.mai.2009

Æra (definisjon): Æra er en (vanligvis lang) tidsperiode med kjente karakteristikker. For eksempel. Den bibliske æraen, den romerske æraen etc. Eller den-kronisk-trøtte-Christine-som-gjør-som-hun-vil-på-Bollefabrikken æraen.

Husker dere dette utsagnet her? "Av og til, eller i grunn ganske ofte, tar jeg meg selv i lure på hvorfor jeg jobber i et serviceyrke. Altså, jeg vil mye heller jobbe med mennesker enn å sitte og visne på et kontor eller noe, men kunder er meget ofte blandt topp tre på hatlisten min". Eller dette her? "Noe det helt sikkert gjør med min porsjon flaks og Bollefabrikkens elendighet. Nå som jeg endelig har fått melisflekkene vekk fra armene og folk sier jeg lukter godt i stedet for bolledeig." Eller hva med dette? "La oss starte på jobbdelen. Lørdagen var det verste jeg noen gang har vært ute for."
fornoyd

Poenget er, ut i fra dette - og så altfor mye mer - hvor mange av dere ville trodd at jeg skal tilbringe så å si hver bidige dag frem til høsten 2010 på nettopp Bollefabrikken? Nei, ikke sant. Ikke jeg heller. Det har seg slik at jeg har fått heltidsstilling, hvilket i og for seg er positivt. Nå kan verken mor, far, tanter eller bestemødre lengre protestere mot mitt friårinnfall. Så fant jeg ut at ett friår er det siste det kommer til å bli. Mandag til fredag + annenhver lørdag. Boller. Kaker. Sure kunder. Stamkunder. En uke sommerferie. Det tror jeg blir det verste. EN UKE FRI på hele sommeren, og den uken er allerede fra 6 - 13. juni. Men hei, jeg slipper å være ny (det har jeg opplevd ÈN gang - aldri mer. Jeg er ny, ikke på samme intellektuelle nivå som en gråstein), jeg får penger og jeg slipper unna stengevakter. Dette betyr at jeg kan sove lenge og ha et liv etter jobb. Det er kanskje ikke så dumt. Men helt glad det er jeg ikke. Det hadde jeg aldri blitt uansett. Likevel.. det betyr slutten på dette her.

slutten

Hurra?... Nei, vemodig. Men godt. Jeg vet ikke. Vingle-Petter has left the building.

Gaffelen er tilbake hos Kniven!

  • 25.mai.2009

I dag er det pessimismen til side. Sett hæla i taket og tenna i veggen; Christine er GLAD!


Klokken 15:48 i dag kunne jeg offentliggjøre dagens første gode nyhet - hjemmeeksamen unnagjort. Riktignok er det fortsatt mangel på en kildehenvisning eller fjorten, men det får morgendagen heller ha i vente. Denne eksamenen skal til og med leveres inn med godt mot, for en gangs skyld har jeg faktisk troen på at jeg består. Og gjør jeg ikke det blir det regelrett blodbad på Universitet i Bergen. Nåja. Men foreløpig er det FERIE!

Dagens andre gode var at jeg fikk se det litt for solbrune ansiktet til min kjæreste igjen, for første gang på en uke, dog det bare var på MSN. Noen vil kanskje si at jeg ikke har klagerett i det hele tatt, med tanke på luksusordningen vi forsåvidt har, men det bryr meg ca. 20-0. Jeg kjenner nå at kroppen trenger litt kjæreste og forhåpentligvis vil denne nokså ukjente, men glade tilværelsen dukke opp igjen til helgen. Heldigvis.

Videre har jeg fått min andre halvdel hjem igjen til Bergen, i allefall for sommeren. Tidenes beste venninne har endelig forstått at byen er Bergen og vendt nesen vestover (hører rykter om at dette også kalles skoleslutt). Etter endt eksamensoppgave trippet jeg rundt som en veddeløpshest i flere tider, bare ventende på at hun skulle dra liket sitt hjem fra hytten. Folk og hytter, altså.. Jeg ser ikke den. Men heldigvis tikket SMS'en jeg ventet på inn tilslutt, med klar beskjed om at jeg måtte gjøre meg klar for å gå tur. Fair enough, tenkte jeg. Men hun hadde en slagplan som ikke gikk ut på stort annet enn å dra meg rundt halve Bergen Vest. Flaks for meg at kondisjonen er på topp og at jeg husket vannflaske. Eh, nei.

Men til tross for turen som kjentes ut som turen til Helvete og hjem igjen er jeg generelt glad for at hun er hjemme. Det er så godt å tenke på at jeg endelig bare kan gå ti minutter.. nei. Ta bussen fire stopp for å se henne og at da enhver møkkadag kan bli verdens beste. Det er godt å ha en som lager mat til meg fordi hun vet hvor udugelig jeg er til det selv. Det er godt å ha en som jeg ikke trenger å forklare ting til, for hun kan ved første øyekast fastslå hva som er gale. Det er godt å ha en som jeg alltid klikker perfekt med uansett om det har gått en dag eller et halvt år. Det er godt å ha en som kjenner meg bedre enn hva jeg gjør selv. Det er godt å ha en å dele alt med - oppturer & nedturer, rusinntak & bakrus, latter & tårer, sladder & seriøse samtaler, dager & netter, dansing & dauing, lønningsdag & tom konto. Jeg tror jeg har opplevd det aller meste med denne jenten og jeg vet at uten henne hadde jeg overhodet ikke vært den jeg er i dag. Når jeg tenker meg om hadde jeg faktisk vært enda slemmere, med tanke på at hun er den gode av oss to. Men man utfyller ikke hverandre fullstendig før man har en motpart og i henne har jeg funnet min. En engel, en djevel. En kniv, en gaffel. Ying, yang. Så utrolig forskjellige, men samtidig så like at det til tider er skummelt.

ilu
"Mitt hjem er ditt hjem, når ditt hjem ikke tar vare på deg."

Glem nasjonaldagen, gi meg et gevær!

  • 22.mai.2009

Siden jeg holder det jeg lover, så skal jeg heller ta meg tid til å skrive et skikkelig innlegg. Det er jo ikke som om 11 1/2 timer foran en pc-skjerm på en dag er nok.. Grunnen til dagens ekstreme dataforbruk kalles hjemmeeksamen. Jeg har vært usannsynlig produktiv og faktisk jobbet med den fra 11:00 i dag tidlig til 22:30 i kveld. TIl og med eksamen må nemlig vike for Paradise Hotel - i allefall nå som de sender den danske versjonen hvor jeg fortsatt sitter og håper på mer action enn hva den norske hadde å tilby. Og mens jeg venter på action er jo Ronnie ganske så grei å hvile øynene på..

Så la oss gå over til noe litt mer standard. Vi kan begynne med 16. Mai. En av årets mange obligatoriske fylledager og jeg var selvsagt på flaskene. Vorspielet var i stor grad preget av dype samtaler, en plutselig fascinasjon for Alexander Rybak og Melodi Grand Prix og.. luftgevær. Hvordan dette ble bragt inn i samtalen husker jeg sannelig ikke, men da det helt utav det blå dukket opp på terrassen, ble det stor ståhei. Det begynte med at alle guttene (jeg var på dette tidspunktet eneste jente blant kanskje 15 gutter - og hadde det som plommen i egget) skulle prøve dette geværet. Da satte Christine foten ned, for jeg kan da virkelig ikke være noe dårligere enn de. Dette resulterte i at jeg imponerte stort med både sikteteknikk og treffsikkerhet. Og hvis en lastebileier i Åsaneområdet har oppdaget små merker i bilen sin, så beklager jeg på det sterkeste, men noe måtte jeg jo sikte på og du hadde jo parkert så grådig beleilig. At jeg ikke imponerte fullt så stort da vi begynte å skyte på lyktestolper trenger vi ikke gå inn på.

n73713517472256911317192
Her har vi til og med frøkenen i aksjon. Og for de som måtte lure så ja, jeg er gravid i sjette måned. Skulle forresten Gina besøke bloggen min; vi kan veldig gjerne diskutere våpen. Jeg har sett at du må være minst like interessert i de som jeg er.

Dagen derpå var det pina meg 17. Mai. Dette kom selvsagt som et sjokk på meg og med en lettere bakrus dro jeg meg opp av sengen klokken 8 om morgenen etter fire timers søvn. I motsetning til alle andre var jeg ikke våken på dette tidspunktet på grunn av en familiefrokost eller noe i den duren - takk Gud. Jeg var våken fordi familien min faktisk hadde forlatt meg til fordel for en nasjonaldag på landet og jeg skulle for første gang kle på meg bunad helt på egen hånd. Og akkurat det var lettere sagt enn gjort, og mammas tips om alltid å sminke seg før man tar på bunaden var fullstendig bortkastet. Dette var nemlig et så stort prosjekt at svetten silte og sminkeprosedyren måtte gjennomgås helt på nytt da jeg en time senere hadde fått meg selv inn i jævelskapen. Og angående resultatet kan jeg ikke si annet enn at jeg er fryktelig glad for at mamma ikke så meg i bunad denne dagen, da samtlige søljer var skjevere enn tårnet i Pisa.

Resten av 17. Mai gjorde at jeg fikk bevist en gang for alle at jeg ikke lenger er noe glad i denne dagen. Store folkemengder, vonde sko, varme klesplagg og som oftest store vennegjenger hvor alle er like ubestemmelige. Sistnevnte får jeg riktignok gjort lite med, men det er i allefall tålelig på vanlige dager når jeg ikke har alt annet i tillegg. Jeg har offisielt vokst i fra gleden nasjonaldagen en gang gav meg (eventuelt bare blitt enda mer negativ med årene), men det går i grunn fint. Småbarn kan nemlig ikke leke med våpen.

Ikke lat som om du ikke ville vite det.

  • 21.mai.2009

Siden alle andre har denne nå om dagen, så kan jo ikke jeg være noe dårligere. Faen. Nå går jeg i grunn litt i mot mine egne prinsipper ang. tåpelige bloggfenomener. Nuvel, vi kan vel alle være enige om at outfits og sommerkroppen '09 er hakke verre. Om du likevel skulle være uenig, jeg er ikke interessert i høre om det. Og sånn PS: jeg lover dere et skikkelig innlegg i morgen. Eller noe i den duren.

Når er neste gang du treffer personen som tar pusten fra deg? Rundt 29. Mai. Mest sannsynlig ikke før, mer sannsynlig lenge etter med tanke på at militæret består av en gjeng idioter. Kan du sove uten dyne? Nei, må ha dyne fra anklene og opp til ene øret. Har du og bestevennene dine noen tradisjoner? Vi baker en del. Eller, hun baker, jeg spiser. Jeg får nemlig ikke lov til å hjelpe til med tanke på at det alltid ender i katastrofe og ingenting spiselig. Vil ditt neste kyss være en feil? Ikke så sant Mats har god ånde. Hvis ikke vil jeg nok være litt skeptisk, ja. Tror du ekskjærester kan være venner? I mine tilfeller er ekskjærester nedgradert til bekjente. Litt på grunn av at vi sjeldent har kontakt, mest på grunn av de som personer. Utrolig nok får andre det til, all ære til de! Hva var det første du tenkte på da du våknet i dag tidlig? At jeg ikke husket at jeg hadde sovnet, noe som irriterte meg grønn. Hva plager deg mest? Stress, følelsen av å ikke klare noe, mas, militæret. Noe som plager deg akkurat nå? Jævla, forbannades hjemmeeksamen. Hva er din sivilstatus? Kjæreste. Er du fornøyd med det? Jaha! Tror du på evig kjærlighet? Jeg vil tro på det, men føler min andre halvdel er mer skeptisk - hvilket smitter over på meg. Har foreldrene dine facebook/nettby? Ingen på Nettby, men mor er en jævel på uinteressante statusoppdateringer på Facebook. Når var sist noen ringte deg? Tidligere i kveld, gud vet hvem. Hvordan kan man ikke elsker køddetelefoner? Eller hva sier du, "Linda"?

Hvis du kunne drukket kun én ting for resten av livet, hva ville det ha vært? Vann - det eneste jeg ikke går lei. Ville du datet en fra en annen by? Da skulle han vært ett kupp da. Liker du kosing? I utgangspunktet ja. Men når sant skal sies kommer det helt an på dagsformen. Når var sist du ville dra til en person? Akkurat nå. Hva var det siste du gråt for? Kjærligheten. Har du noen gang mottat en veldig lang unnskylding? Ja. Hva innså du i dag? At min tidligere norsklærer absolutt ikke fortjente behandlingen hun fikk fra klassen jeg gikk i. Hun er regelrett dritkult. Navngi tre personer som fikk deg til å smile i dag? Mats, Karina og Birthe. Riktignok alle på sms/msn. Gud, for et elendig liv. Hva gjorde du 07.45 i dag tidlig? Sov som en jækel. Hva skal du gjøre i morgen? Skrive på hjemmeeksamen til jeg henger meg i gardinene, eventuelt til krampa tar meg. Har du ketchup på pommes frites? Nei. Hvor er du om en time? Mest sannsynlig still here. Bryr du deg om hva ex-en din tenker om deg? Overhode ikke. Å bry seg koster meg for mange kalorier.

Tror du på karma? Bare når ting overhode ikke går min vei. Har du grått i dag? Nei. Hva hører du på? Dialog i "The Big Bang Theory". Hvem var den siste jenta du pratet med online? Birthe. Hvem var den siste gutten du pratet med online? Tor Eivind. Hvem var den siste personen som ringte deg? "Linda". Hvem skal du være med på lørdag? Mest sannsynlig meg selv, John Olav Egeland og andre mennesker som har betydning for tidenes helvetesoppgave Har du planer om å flytte i nærmeste framtid? Planer har jeg i massevis. Jeg er bare ikke så flink til å realisere de. Men flytting blir i allefall ikke før om et halvt års tid.

Hva står i den siste meldingen du fikk? "Dataen sa farvel! God natt og sov godt, sweety ;* <3". Siste filmen du så på kino? Knowing. Hvor er din bestevenn akkurat nå? På Holtekilen Folkehøgskole i Asker (?) og pakker ræven av seg for å komme hjem til meg. Hvem andre er i rommet med deg akkurat nå? Ingen. Hva var det siste du gjorde før du gikk og la deg i går? I og med at jeg ikke husker at jeg sovnet, ingen aning. Hvilken hårfarge liker du best? For øyeblikket blondt. Hvordan er håret ditt i dag? Usannsynlig flokete, rotete og uforklarlig. Lykkelig? For øyeblikket, nei. Generelt sett, ja!

La meg ta dere med til et høyere nivå av egoisme.

  • 13.mai.2009

Militæret. Militæret... Bare ordet får blodet til å koke slik det bare kan i ett Bush vs. Saddam-oppgjør. Og da snakker vi alldeles ikke om et kokepunkt på 100 celsius, for å si det på den måten.

Først tok de kjæresten min fra meg. Jeg gråt og bannet om hverandre i cirkus to måneder. Så lærte jeg meg å takle det, og oppdaget etterhvert at det gikk helt fint å bare se kjæresten annenhver helg. Men da ble han flyttet til basen som ligger ti minutter unna meg, uten lov til å se meg eller noe annet enn den egne, lille verdenen de har der. Frustrasjonsnivået ble da mer lik så nærmt, men så fjernt. Videre ble det til ni dager uten kjæreste, fem dager med. Det kunne vi leve med, dog han er litt flinkere enn meg til dette. Men nå har altså militæret klart å gå meg på de rette absolutt helt forbanna feile nervene. Igjen.

Egentlig skulle han komme hit på mandag. Riktignok bare for natten, men det er så absolutt bedre enn ingenting. Mission: failed. Årsak: De måtte starte en time tidligere dagen etterpå, og det var da umulig for han å komme seg til basen innen det klokkeslettet. Det tok seg likevel så smått opp igjen da de fikk beskjed om at de fikk perm en dag tidligere enn planlagt, altså i dag. Det passet meg regelrett dritbra, for da kunne han få meg på andre tanker enn morgendagens eksamen - som jeg som vanlig ikke har klart å få fingen ut å lese til.

Men har vi ikke lært såpass nå at ting aldri blir slik som det skal? Jeg lærer i allefall ikke, og skrur opp forventningene ved hver lille lyd mobilen min gir fra seg. Blid og fornøyd, en veldig sjelden kombinasjon her i gården, sendte jeg god morgen-melding til han og spurte om alt fra A-Å angående denne dagen som skulle bli så fin. "Jeg går på leteaksjon mellom Fløien og Ulriken og leter etter en 63 år gammel mann som har forsvunnet. Kan vi ta det litt på sikt om når vi møtes i dag?" fikk jeg tilbake. Oh well, et par timer fra eller til spiller vel EGENTLIG ikke så stor rolle. Jeg tok meg derfor en god luftetur med gode venner, handlet inn favorittmiddagen hans min og setter hæla i taket og tenna i veggen av glede.

"Ingen på basen får verken landlov eller perm idag. Går fortsatt og leter. Muligens får vi ikke fri i morgen heller."

Jeg leste meldingen ca 10 ganger før sinnet brøt ut, i form av at lillebror ikke fikk noe annet enn lusne skiver til middag. Dere har muligens lest om denne mannen som har forsvunnet i går da han gikk tur på byfjellene? Og ja, jeg er fullt klar over hvor egoistisk jeg er når jeg sier at jeg mye heller vil ha kjæresten min her enn rundt på ett eller annet fjell hvor han leter og fryser seg i hjel. Men vet dere hva, det driter jeg i. Militæret har ødelagt nok for meg nå, om de ikke skal få ødelegge enda mer. Det er nesten så jeg går og gjemmer meg i en busk og melder meg selv savnet slik at de kan sette opp manngard for å lete etter meg også. Jeg nekter nemlig å tro at de synes det er så forbanna gøy.

Men hvor forsvarlig er det egentlig å la en 63 år gammel mann med Alzheimers legge ut på tur på fjellene? Ja, han er i fysisk god form. Ja, han er kjent i områdene. Men nei, han tok ikke med seg mobil. Nei, ingen vet presist når han gikk - bare en gang mellom halv elleve og halv seks. Mannen begynner å dra på årene og som politiet sa: har til tider problemer med å orientere seg. Altså, jeg sier jo ikke at man skal bure han inne i sitt eget hjem heller, men.. De kunne da festet han til en løpesnor.

Aldri er noe godt nok.

  • 10.mai.2009

Av og til, eller i grunn ganske ofte, tar jeg meg selv i lure på hvorfor jeg jobber i et serviceyrke. Altså, jeg vil mye heller jobbe med mennesker enn å sitte og visne på et kontor eller noe, men kunder er meget ofte blandt topp tre på hatlisten min. Så jobbdagen idag så jeg for meg skulle bli rene luksusen. Konfirmasjonshelg, til tross. Jeg hadde nemlig kundeforbud, med mindre det var høyst nødvendig at jeg hjalp til. Dette på grunn av at jeg har gått rundt som en levende smittefare med mine host, hark, nys og snørring. Hiv i en dæsj svak, til tider inteteksisterende stemme, og du har meg i dag. Tusle rundt på bakrommene, spisende / vaskende, med iPoden i ørene og best av alt, ingen kunder.

La meg gjøre det klinkende klart. Det er jævlig lite kult å gå for seg selv å vaske i syv timer. Det sier seg selv at en vaskerutine som vanligvis tar 1-2 timer kun er gøy til ett visst punkt når den repteres i 420 minutter. Det hjalp heller ikke på at mine medarbeidere som fra tid til annen kom bak for å holde meg med selskap, som oftest gikk ett minutt senere fordi de ble så oppgitt over at de ikke hørte hva jeg sa. Og var det ikke det, så var det jeg som måtte sparke de vekk for å slippe å vaske gulvet 100 ganger i løpet av dagen. Det er underlig hvor skitten enkelte presterer å bli under skoene av å gjøre.. ingenting.

Neida, så med sykdommen på slep klarte jeg omsider å overleve dagen. Som en ekstra takk til meg selv, snek jeg med meg en kake hjem, som allerede er halvspist etter at jeg fant ut at bunaden fortsatt passer. Jeg skal ærlig innrømme at frie luftveier nok er det siste jeg har i den, men det får så være. Heller det enn å måtte ta stilling til kjolevalg til morgendagens konfirmasjon, som kommer til å bli alt annet enn vanlig.

Jeg kjenner jo tross alt familien min, og her er det snakk om muligens Bergens største ADHD-snobb på lykkepiller. Det er påkrevd at jeg ikke har gjort annet enn å ligge i sengen etter at jeg kom hjem, ja, ser man bortifra bunadprøvingen. Dette er nemlig noe som krever en skikkelig oppladning, en oppladning jeg føler jeg burde begynt på for flere måneder siden.

Ellers går eksamenslesingen alt annet enn strålende, russereunion i går var strålende og nå venter The Guardian på meg - en film forbeholdt Mats og meg, men som må sees helt mutters alene. Ikke fullt så strålende, men med dette kan vi vel konstantere at alt er som normalt.

Bilder skulle vært her, men av en eller annen grunn vil de ikke samarbeide. Skal prøve å få oppdatert innlegget i morgen - med bilder!

"Outfits" og sommerkropp - piss meg i øret.

  • 05.mai.2009

Jeg er, som noen sikkert har lagt merke til, ekstremt pessimistisk, negativ og til tider usannsynlig klagete. Denne gangen er det ikke idiotiske Facebookstatuser eller forsvunnede nødvendigheter som plager meg. Det er ikke engang det dyret av en hormonboblende og ubalansert lillebror som har trykket på de feile knappene denne gangen. Det er blogging, eller skal jeg si enkelte blogger. Og la meg presisere; dette er ikke ment som noe angrep mot en eller flere utpekte bloggere, det gjelder saueblogger generelt.

Det hele begynte med outfitbilder. Jeg merker til og med at ordet "outfit" gjør at blodårene mine stikker enda mer ut enn til vanlig. Det var kult når Ulrikke Lund gjorde det, som også var en av de første her til lands som oppdaget dette fenomenet. Det er fortsatt kult hvis antrekket er til å dø for, eller utmerker seg, uavhenging av hvilken stil det er. Men hallaien du der jente 14 i vanlig jeans med tilsvarende vanlig hvit genser.. Hvorfor? Det er ikke kreativt, det er ikke som om vi aldri har sett det før og det er hvertfall ikke inspirerende. Har du ikke noe bedre å komme med enn å vise frem den jævla jeansen (eller muligens det fine håret/ansiktet/puppene/hva nå enn hensikten med bildet var), så dropp heller innlegget til du faktisk har noe vetig å komme med.

Noe jeg føler har føyd seg inn i rekken av typiske bloggemner er det som jeg på flere blogger har sett blitt kalt "sommerkroppen '09". SOMMERKROPPEN '09?! Jeg pines. Hun kan være 120kg eller enkelt og greit 20kg, til stadighet dukker utrykket opp på forskjellige blogger. Jeg blir helt ifra meg, skal jeg være ærlig. Nåvel, dette dukker ikke bare opp i i blogger, men også i vennekretsen. Jeg forstår det at hvis du er overvektig at noen kilo gjerne kan forsvinne. Men da er det riktignok snakk om en god, gammeldags slankekur. Det er også noe jeg håper blir gjort for ens egen helse, og ikke fordi man skal sprade rundt i bikini om knapt en måned og må svanse rundt som selveste Victoria Silvstedt. Hvis dere er så jævlig besatt av å se ut som Barbie i sommermånedene, hvorfor bevisst trykke i seg alt mulig skitamat hele vinterhalvåret for å så legge seg i hardtrening gjennom hele Mars/April/Mai? Ikke er det sunt heller.

Jeg er så ubeskrivelig glad at jeg aldri styrte inn på type outfitblogg. Også en stor takk til en eller annen som fikk meg til å innse at kroppen får være slik den er og være fornøyd med det. Takk til meg selv, med andre ord. Ja, jeg har ting å utsette på meg selv jeg som alle andre, men det er ikke så forbanna gale at jeg på død og liv må melde meg inn i Sats for å trene 7 ganger i uken. Jeg spiser drit om vinteren, like så vel som om sommeren. Sommerkroppen er et ord som ALDRI skal inn i mitt ordforråd. Trapper i blokken og mye latter er for meg den beste treningen og jeg sier meg fornøyd med det.

Følgende livsmotto har reddet meg mang en gang: Er jeg singel, er det ingen jeg trenger å pynte meg for. Har jeg kjæreste, så liker han meg slik jeg er. Men Mats, den dagen badevekten tipper 100kg, da skal du få lov til å si noe.

På med linsene og let litt bedre, han finnes!

  • 30.apr.2009

Hva ser vi jenter etter i gutter? Hvorfor er det som oftest slik at mange av oss på død og liv må brenne oss minst fire ganger på den samme type gutt før vi lærer? Og hvorfor i helvete faller vi for akkurat DEN gutten?


Selv kan jeg trygt plassere meg i gruppen av jenter som brukte lang tid på å lære. Først tok det meg ca. 16 år før jeg fant ut at den perfekte gutt ikke fantes. Så etter 17 år lærte jeg at å være sammen med noen i mer enn elleve måneder var ekstremt farlig. Videre brente jeg meg litt til, før jeg igjen innså at noe mer enn elleve måneder var uakseptabelt. Dermed oppstod den berømte ellevemånederskrisen. Men det ordner seg for snille jenter - og dermed lærte jeg også - tilslutt.

jabb
Jeg er et par hakk mindre skeptisk til denne gutten enn hva uttrykket tilsier..


På en side finnes det gutter jeg gladelig kunne tatt på meg verdens spisseste og vondeste sko bare for å gi de et realt spark i de edlere deler. På en annen side er jeg, på en eller annen absurd måte, glad for erfaringene de har gitt meg. Blåøyd og naiv når det kommer til kjærlighet er det siste jeg er. Litt for sjalu og paranoid står derimot høyere i kurs. I og for seg to ikke så gode egenskaper, men på samme tid mye bedre enn de to førstnevnte.


Det som er så grådig greit er at dette ikke er noe problem i mitt nåværende forhold. Han er fullt klar over at jeg tenker litt for mye, han gjør meg obs på at jeg overanalyserer ting litt opp og ned i mente, men han holder fortsatt ut med meg. Men dette visste jeg jo ingenting om den gang da jeg fant denne gutten i mylderet av middelmådighet som vandrer rundt i alskens gater. Hva faller vi egentlig for?


Absolutt ingen i denne verden kan komme å fortelle meg at utseendet ikke spiller noen rolle. Som så mange har sagt før meg, vi blir oppmerksom på grunn av utseendet, men forelsket i personligheten. Slik var det også for min del. Første gangen jeg gikk forbi Mats på skolen var det tanken "han var digg!" som streifet meg. Da vi etterhvert begynte å prate litt sammen (takk en eller annen for felles bekjente på samme skole), snublet jeg mer og mer. Makan til sjarm og utstråling tror jeg aldri jeg har opplevd før og selve fallet kan jeg ikke beskrive som annet enn hardt. Skikkelig mageplask, tror jeg egentlig vi bør oppgradere til. Det er i grunn ganske rart også, for på mange måter er han den strake motsetning til alle mine tidligere erfaringer - noe som selvsagt har vist seg å være utrolig positivt. Det å beskrive Mats er et prosjekt jeg ikke vil begi meg ut på, rett og slett fordi jeg føler at ord ikke er rettferdiggjørende nok. Han kan ikke beskrives, han må oppleves. Jeg har lært at slik er det med kjærlighet. Er den ekte, går det ikke an å sette ord på den.


Så Mats, med tanke på at du er innom her og sniker av og til, you know I love you. Og takk for at du brøt ellevemånderesforbannelsen min, holder ut med meg gjennom PMS, merkelige aggresjonsutbrudd, usaklige argumenter og jeg vet ikke hva.


Jenter/eventuelle gutter: Er det å brenne seg kjærlighetsmessig noe dere tar med dere som en positiv eller negativ erfaring? Og ja, jeg lover. Ikke noe mer kliss på et halvt år, MINST.

Mens vi venter på sommeren.

  • 28.apr.2009

video:musikk

Så tenkte jeg å dele noen av denne tidens favorittsanger med dere. De har selvsagt fått egen spilleliste på iPoden, og er nok i løpet av de siste ukene blitt spilt om lag 200 ganger. For meg er fint vær synonymt med sanger som disse og hvilken tilfeldighet; Bergen renner jo snart over av fint vær! I love it.

Skybert, legg deg! Du også, din '09er..

  • 25.apr.2009

Jeg tror ikke en gang det er mulig for meg å beskrive hvor tiltak det har vært å jobbe de to siste dagene. Etter rundtom en måned borte fra Bollefabrikken, i allefall innsiden av den, slet jeg meg gjennom gårsdagens langsomme timer. Og heldig som jeg er; etter stengetid var det bare å begynne og forberede seg på dagen i dag - med tanke på at det er første konfirmasjonshelgen. Da går det nemlig unna på slike kakeselgende fabrikker.

Likevel viste dagen seg å bli en slags hell i uhell. Bergen har holdt temperaturer på 18 grader og det resulterer i få folk inne på selve kjøpesenteret. Bortsett fra oss hardtarbeidende mennesker, såklart. Så konfirmasjoner til tross, sendte jeg hjem samtlige medarbeidere hjem før tiden. Noe som ikke viste seg å være så lurt, for dette skjønte nemlig de par og femti kundene på senteret som raskt fant veien til kafèen.

Men nå er jeg altså sliten. Og med bakgrunn i dette, og fordi jeg er født kvinne, avlyste jeg alle dagens planer, hamstret cola, Gorby's og peanøtter og har tilbragt foreløpig 4 timer i sengen, med unntak av innlagte toalettpauser. Jeg trives godt i mitt eget selskap, spesielt de ganger da dette betyr til og med uten familie. Med en far på jobbreise og en mor + lillebror som er travelt opptatt med å innrede ny hytte, sier det seg selv at husfreden må nytes. Det betyr et rom som er ryddet fra gulv til tak og en ellers så rotete leilighet. Det er i allefall ikke mitt rot og jeg befinner meg heller ikke noen andre steder så det får så være. Rommet er nemlig det eneste rommet jeg kan være i, uten å være så himla husredd. Så jeg sitter her da... Med 1,5 liters colaflaske til munnen og med en hyppig pipende mobil. Ikke fordi Mats er så glad i meg eller savner meg, men fordi alle småripsvennene mine er på russedåp og har konkurranse om å oppdatere meg kjappest på alt det gale de finner på. Fordi jeg er populær, ja. Hadde det bare vært avgjørende for hvor mange ganger jeg kunne vært russ..

Med unntak av et par av disse vennene, så må jeg innrømme at russ '09 (som under hele russ '08-perioden - min periode - gikk og fortalte at de kom til å være så mye bedre russ enn oss) er jævlig tam. På dag 2 er de allerede sliten og middels lei. De orket ikke ta på seg russebuksen og statusen på Facebook sier "JEG KJØRER I DAG!" i stedet for "RUSSEFYLLAAÆÆØE!". Så russ '09.. Bite me. Dere er lekeruss i forskjell til '08.

russ08

Sint er ikke en følelse, det er en livstilstand.

  • 22.apr.2009

"Fritid er noe man har slik at arbeiderne skal ha noe å glede seg til når de er på jobb. Likevel, den såkalte fritiden de kommer hjem til, går med til å konsumere alt man har gjort og lært i løpet av dagen."
Med andre ord, fritid er oppskrytt. Jeg har sikkert hatt det folk kaller fritid i både bøtter og spann den siste tiden, men kroppen min sier det stikk motsatte. Jeg er sliten, sinna og oppgitt. Jeg er da det de fleste vel kalle meg.. helt vanlig?

Og når vi først snakker om sinna. Jeg har jo, som fortalt i sikkert de to-tre siste innlegg, holdt på med en helvetesoppgave av de sjeldne. 10 sider om regulering av medieøkonomiske forhold, verdikjeder og regelrett drøftinger både opp, ned og i mente. Det gikk vel egentlig forsåvidt ganske bra en periode, helt til jeg oppdaget at jeg trengte en bok jeg overhode ikke har gått til anskaffelse av. Og dette gikk selvsagt opp for meg på en søndag, dagen før innlevering. Heldigvis viste Fabritius (seminarleder med forferdelig gøyalt mellomnavn) å være en reddende engel og lot meg hente hans bok fire timer før deadline. Glad og fornøyd tripper jeg til lesesalen for å skrive de resterende sidene, på det som skulle vise seg å være en bærbar PC som nektet å slå seg på. Compaqforbannelsen, uten tvil! Så da var det ikke annet å gjøre enn å kreve mamma hjem fra jobb, for å så tilbringe de tre neste timene med nervøs kaldsvetting i sengen, før hun da en time før innlevering fikk den på. Det nødvendige ble rablet ned og oppgaven ble levert. Men hvorfor i helvete har ingen fortalt meg dette?!

lalal
Jeg vet jo at det finnes ikke "jeg" i akademiske tekster, men jeg trodde virkelig det var lov i drøftinger? NEIVEL, FABRITIUS!


Ellers kan jeg også nevne at den siste tiden har jeg blant annet vært sint på grunn av:
- At Mats fikk en leke som kunne bygges og ikke jeg da jeg kjøpte kinderegg til oss som nattmat en sen lørdagskveld.
- At mamma og pappa absolutt må i ett bryllup i Juni, hvilket resulterer i at jeg ikke kunne tvinge de med til Kreta samtidig som Karina skal dit. Vi skal heller til Mallorca. Flott! Handle på Spar og se gamlinger på stranden som attpåtil snakker norsk. Akkurat som å være hjemme.
- At Mats har fem måneder igjen av militæret (hvor lei er dere av å høre om dette nå?)
- At man absolutt IKKE lærer, i allefall ikke så lenge jeg har levd til nå.

rot
Tror du meg nå hvis jeg sier at jeg faktisk har et system i rotet?


Makan.. Så, noen som mener de kan overgå meg når det gjelder aggresjon?

En liten hilsen fra Hawaii.

  • 14.apr.2009

Mamma fortalte meg en gang at man kunne gjøre hva man ville, hvis man bare ønsket seg det. Så endret det seg til at man kunne gjøre hva man ville, så lenge man jobbet for det. Nå som jeg er blitt gammel er det ikke annet enn den harde og brutale sannheten; du kan ikke gjøre hva du vil. Punktum. Og derfor er også overskriften en løgn. Jeg vil være på Hawaii, men det er faen ikke mulig. Likevel er Bergen rimelig bra om dagen, med hele 14 grader og sol. Jeg har selvsagt spradet rundt i shorts og sandaler, store solbriller og hatt vinduene på vid gap mens jeg har spilt Lady Gaga for alle beboerne i blokken og danset rundt av glede. Jeg tror faktisk ikke du finner noen i dette landet som er gladere når solen titter frem og gradestokken kryper over 5 grader enn bergenserne. Si hva dere vil, men da er vi rimelig hyggelige!

Så, hva skal man si? Jeg nyter denne pausen, men tenkte jeg kunne gi et lite livstegn fra meg. Så hei! Har dere det bra? Det har nemlig jeg, men veien hit har vært lang. La meg fortelle om noen av de tingene som har skjedd siden sist. Situasjonene er valgt utfra hva den elendige hukommelsen har klart å lagre og dessverre ikke med bakgrunn i underholdningsverdi.


Først og fremst har jo det blitt en tur eller fem på byen. Som vanlig har vorsene vært kanakas, mens utestedet som jeg fortsatt ikke kommer meg vekk fra, svikter mer enn noen gang. Derfor har jeg nå lagt opp bylivet for en liten stund (men jeg har lært at jeg ikke kan tro på meg selv også, så ta den med en klype salt), spesielt fordi at jeg alltid ser slik ut dagen derpå.

blalbalb

Nåvel, dette var vel kanskje et av de mer ekstreme tilfellene, men arr har jeg (TAKK, din knehøne, du skulle hatt i ræven med en øks) og de er jo alltid kul og briefe med. Jeg prøver nemlig ut noe nytt; se det positive i ting. Ikke at det helt funker for min del, nei.

Jeg har også gjenoppdaget sjarmen med brettspill. Eller, når sant skal sies har jeg vel mast på Mats i et par måneder om vi ikke kan kjøpe brettspill, men de eneste spillene som skal i hus i følge han, er de hvor man myrder, løper og dør. Cluedo var heller ikke ett alternativ dessverre, til tross for at jeg argumenterte for harde livet at hele spillet tok utgangspunkt i nettopp et mord. Likevel oppdaget jeg at Karina delte min spillentusiasme og vi dro derfor med guttene våre på en spillkveld. I motsetning til meg prøver de IKKE å se det positive i ting, men den skeptiske stemningen var forsvunnet allerede to minutter ut i Alias. For vår del endte det med mye juks, mye frustrasjon og mye latter - vel verdt ett forsøk, til tross for at brettspillets høysesong akkurat er over.


Nå slo det meg faktisk at jeg ikke kommer på mer jeg kan fortelle dere om. Heldigvis har jeg aldri skrytt på meg en god hukommelse, det ville for min del vært som å bite seg selv i halen tør jeg påstå. Men selv om jeg kanskje ikke har fått utdelt den beste hukommelsen, er det liten tvil om at jeg har fått et par klagegen for mye. ALTSÅ! Det har seg slik at jeg har hatt meg en ufortjent lang påskeferie og dermed har skolearbeidet innhentet meg. Dette resulterer i at jeg sitter med en 4 siders oppgave som skal inn kommende fredag (intensjonen hva denne oppgaven angår, er å alldeles ikke skrive den) og en 10 siders oppgave som skal inn neste mandag. En oppgave som jeg ikke for alt i verden kan gi blanke faen i. Derfor fortsetter jeg pausen litt til, til tross for at noen av dere ønsket meg tilbake (noe som forresten var utrolig koselig å høre, takk!).

paaske

Men hei, det er under en måned til eksamen, så når oppgaven er unnagjort og lesingen står for tur, da vet vi vel alle at jeg smeller til og gjør bloggen om til min egen versjon av Klagemuren.

Håper dere alle har det fin-fint!

Jeg skal bare lete litt etter meg selv.

  • 30.mar.2009

Som muligens noen har merket, er blogglysten min langt i fra på topp om dagen. Dette resulterer i halvhjertede innlegg, som jeg bare blir flau over og som ikke finnes interessante for de av dere som faktisk leser her. Til tross for at jeg ikke er en Ida Wulff / Marie Amanda / Ulrikke Lund (noe jeg i grunn er JÆVLIG glad for og aldri har intensjoner om å bli), så er det minste jeg kan gjøre faktisk å prøve å gi dere noe.. ordentlig. Eller hva det nå vi er ute etter på denne bloggen.

Nå skal jeg bare rydde litt opp i kaoset som eksisterer oppe i topplokket og finne meg selv. Nei, jeg har vel egentlig funnet meg selv litt for mye, så nå skal litt av det ut igjen. Greit, jeg babler. Poenget er; jeg tar meg en liten bloggpause på ubestemt tid. De av dere som kommer til å savne å elske meg, eventuelt hate meg, får bare følge med fra tid til annen for å se når jeg dukker opp igjen.

Med dette ønsker jeg alle en fin påske, så snakkes vi nok etter det. Til og med JEG har for en gangs skyld ferie, og da er planen å selv bli underholdt uten å bekymre meg for å måtte underholde dere.

Au revoir, eller på gjensyn om dere vil.

Jeg lever i Compaqhelvete.

  • 23.mar.2009

Mangelen på oppdateringer skyldes nok en gang skole. Vel, jeg kunne alltids skrevet om Menn som hater kvinner (noe jeg har en intensjon om å gjøre, mest sannsynlig får jeg tid på onsdag) eller om utelivsdagen lørdag (noe jeg ikke gidder å gjøre, for byn søg balle). Men for de to siste dagene kan jeg skylde på skole. Nærmere bestemt MEVI102 og pensumpresentasjon.

Det har seg slik at når vi skulle velge hvilken bolk vi ville presentere, så var jeg så lur i å drite i å se på innholdet, og bare velge utifra antall sidetall. Derfor tok jeg en av de minste bitene på rundt 40 sider. I tillegg måtte vi skvise inn enda en jente på gruppen vår, hvilket gjorde at jeg bare sitter igjen med 22 sider. Piece of cake, tenker du nok. La meg si det slik; jeg har aldri vært borti en mer uforståelig og komplett bakvendt sammensetning av bokstaver.

Men så har jeg ikke stort valg da, så jeg hoppet i det med godt mot. Og det varte vel i ca. 5 minutter. Etter mye fortviling og fire påskeegg, sendte jeg mail til seminarlederen om at jeg ikke skjønte bæret og spurte om det var greit at jeg presenterte det lille jeg forstod, så fikk han rette opp i mine feil og forklare for alle etterpå. Det gikk selvsagt strålende, men jeg fikk beskjed om å stille på forelesning i morgen. Det var ikke helt inkludert i planene mine. Men må man, så må man.

Så skjer det. Jeg har begynt å få litt dreisen på det, og er godt inni PowerPoint og Word. Jeg vet av erfaring at dataen min hater meg og liker å ødelegge ved å slå seg av akkurat når det passer den, derfor har jeg lagret hvert andre minutt i hele dag. Og så slår den seg av. IdiotCompaq tror han ødelegger for meg, fullstendig uvitende om at jeg for en gangs skyld har vært flittig bruker av Ctrl+S. Jeg slår den på igjen med en gang (ikke faen om jævelen får seg noen pause, uansett hvor varm han er), åpner dokumentene, for å finne ut at halvparten av arbeidet mitt er borte.

Det er like før Compaq går strake veien utfor terrassen.. Og mest av alt har jeg bare lyst å følge budskapet på t-skjorten min, men det kan jeg selvsagt ikke. Fordi jeg hater livet og livet hater meg.

snapshot20090323 copy

Kvinner som ikke kan hates.

  • 19.mar.2009

Marita (grønn seigis), Karina (rød seigis), Anne-Lise (gul seigis som ikke er nørd og dermed ikke har link) og Christine (oransje seigis som utrolig nok ikke trenger noen link, antar jeg). Dersom det skulle være uklart for noen.
fabfour

"Overlever du den faktiske studenttilværelsen som plutselig har rammet deg?", spurte en venninne meg om idag. Og utrolig nok, det gjør jeg faktisk! Jeg har unnagjort enda en nazioppgave, denne gang om Cultural Studies (bite me), og derfor tillater jeg meg selv en aldri så liten jentetur på kino i kveld. På plakaten har vi "Menn som hater kvinner", en film jeg er stygt redd for at jeg blir veldig skuffet over, i og med at jeg har lest boken. Men jeg da ikke la hver å se den av den grunn. Men innen kinotid har jeg et par problemer å ordne opp i;
- Håret mitt, jeg ikke orket å fikse når jeg kom utav dusjen. Jeg ser derfor ut som en sau som har fart gjennom verdensrommet et par runder.
- Oppgaven, som egentlig er ferdig. Jeg bare innså plutselig at jeg har skrevet den i en god blanding av presens og preteritum - ikke så sterkt verdsatt i akademiske omgivelser.
- Og ikke minst finne meg noen klær, hvilket er alt annet enn lett når alt plutselig fikk bein å gå på og dermed endte opp i skittentøyskurven. Takk, mamma.

Menneskeheten dømmer jeg nord og ned.

  • 17.mar.2009

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er den personen som er mest glad i nye mennesker. Jeg likte aldri å få nye mennesker i klassen eller å måtte omgåes med mange folk jeg ikke kjenner. Forstå meg rett, jeg liker å treffe nye folk, men jeg.. nei, jeg vet ikke. Jeg er regelrett veldig skeptisk til mennesker generelt, til tross for at flere "nye" mennesker flere ganger har motbevist mitt syn på at alle jeg ikke kjenner er noen rævhål.

I dag fikk jeg derimot bevist en gang for alle at menneskeheten kan være like idiot som jeg noen ganger forestiller meg. Jeg hadde meg en kjapp tur innom kjøpesenteret for å få i meg noe mat, og bestemte meg for å slå i hjel litt tid mens jeg ventet på bussen. Ferden gikk til Cubus, hvor planen var å slå av en prat med Katrine. Overraskende nok så hun ganske opptatt ut da jeg kom inn (jeg har nå innsett at folk flest faktisk gjør noe når de er på jobb, i motsetning til hva vi gjør på Lie Nielsen), så jeg tok meg en runde i butikken i stedet. Da viste det seg at menneskehetens mest elendige individ også hadde tatt turen til Cubus idag.

Jeg stod å så på en topp, helt i min egen verden med iPoden i ørene, uten å klare å bestemme meg for om den var fin eller stygg. Tilfeldigvis snur jeg meg rundt og ser en dame (la oss si 40+) som så ut som hun skulle forbi. Jeg presset meg selv og det dyret av en veske jeg hadde med meg inn til veggen for å gi henne plass, men likevel gav hun meg en REAL dytt i det hun gikk forbi. I ren refleks snudde jeg meg mot henne og i samme øyeblikk så hun på meg, med muligens det eneste blikket jeg noen gang har sett som kan konkurrere med mitt isblikk. Jeg tenkte ikke mer over det og fortsatte å studere den styggfine toppen videre. Etter noen minutter var hun plutselig bak meg igjen, uten at jeg denne gangen merket at hun nok en gang skulle forbi meg. Så da brukte hun armer og sikkert all kraft hun hadde og skubbet til meg. Jeg, som har en balansenerve som er helt ute av kontroll, klarer såvidt å holde meg på beina, mens hun bare trasker videre. Jeg ble så sint at jeg ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg og mest av alt hadde jeg egentlig bare lyst å presentere henne for knyttneven min. "En hver aksjon har en reaksjon" fløy heldigvis gjennom hodet mitt og med sammenbitte tenner klarte jeg å holde sinnet for meg selv. For denne gang.

001
Hvordan kan voksne damer oppføre seg slik? Jeg ble helt satt ut og fikk flashback til uttallige lørdagskvelder på Exodus, utestedet for 18+ i Bergen. Det er nemlig der jeg forventer å finne slik oppførsel (og muligens selv fordriver slik oppførsel med det rette temperamentet). Men på Cubus, klokken 3 på en tirsdag? Elendige kvinnemenneske. Og Katrine, hvor var du når jeg skulle fortelle deg om alt dette etterpå? Makan til folk.

Jeg vet at du vil være meg, men sorry, det blir bare feil.

  • 12.mar.2009

agenda
Les mer i arkivet » Oktober 2009 » September 2009 » Juli 2009

Bloglovin'

Christine

Siste innlegg

Arkiv

hits